14. november 2022 var en grå dag og den endte i tårer. I helgen hadde jeg Bubo i slipp i skogen, men jeg måtte ta ham inn ganske tidlig da han viste tydelige tegn på å ikke være helt i slag. Vi så det an litt, men i dag tok vi turen til dyrlegen. Det gikk som vi fryktet, men når det drar seg til må vi ikke tenke på oss selv, men på hunden. Det er skikkelig tungt og snart er det tid på å minnes alle de gode opplevelsene - så blir det gradvis litt lettere. Akkurat nå føles det bare tungt og det er og helt lov.
Hvil i fred du snille og gode Bubo, snart treffer du igjen Kluivert og Tetrix - du må hilse.
SORG
Jeg stryker over din glatte pels,
men halen din slår ikke mer.
Øyenlokkene dine er lukket igjen
over øyne som ikke ser.
Ditt gylne hjerte har sluttet å slå -
aldri mer løpe, hoppe, gå.
Alt er slutt... Det er over nå.
Jeg legger hodet mitt ned mot ditt,
og tårene drypper som blod.
Aldri mer skal det bli som før,
aldri mer "oss to".
Som isende kulde inne i meg
kjenner jeg noe dør med deg.
Jeg må reise meg, sier de, - jeg går mot en dør.
Der ute går livet videre som før.
Jeg snur meg - du ligger så livløs og stille.
Du kan ikke komme, selv om du ville.
Skriket vil ut, men jeg lukker min munn.
Hvem var det som sa "bare en hund"?
Marit, Snorre og meg var inne og besøkte valpene til Åse og Ove da de var 4,5 uker. Vi hadde tidlig fått tilbud om at vi kunne få velge valp hos dem, men jeg sa at jeg ikke hadde planer om ny valp enda. Uansett, det var noen herlige små krabater, et jevnt og fint kull. Jeg tok en del bilder som Åse kunne legge ut på siden sin. Vi reiste inn en ny tur da de var 7,5 uker gamle og de fleste valpene skulle til nye eigere. Jeg tok enda flere bilder for Åse. Det var et par hannhunder som Åse og Kristi vurderte på hvilken de skulle beholde selv.
Jeg hadde lagt meg ned i gresset og da kom den ene valpen bort og lekte. Like etterpå kom den andre valpen og som bildene viser valgte den meg og ikke omvendt. Den begynte med en gang å lage koselyder og la seg rett til å sove, fullstendig trygg. Jeg fikk opp et bilde hvor jeg satt i skogen med en hvit hund og en flott tiur mellom oss - jeg tok det som et godt tegn. Da vi reiste derfra var jeg ganske spent på om "piraten" ville ende opp på Askøy - det gjorde han heldigvis.
Bubo er oppkalt etter Bubo Scandiacus (Snøugle), jeg håper han lever opp til navnet da fargene er der samt at Snøuglene er dagaktive, raske og effektive jegere. Bubo bubo er det latinske navnet til Hubro og Bubo er fellesnavnet til en famile ugler (hubroer), her er linken til kennel Ugleåsen.