 |
|
|
 |
|
Det var tett tåke da vi stod opp i dag tidlig. Arvid og Kemi fulgte tett i hel da vi reiste opp til jaktterrenget for dagen. Tåken lettet og vi ble møtt av en orrhøne på grusveien - dette lovet godt. Arvid og Kemi tok nordre del av terrenget mens jeg og Kluivert kjørte ned til en annen vei og jakten sørover.
Kluivert var i ekstase😀 Han jaktet fornuftig med god kontakt og det gikk ikke lenge før han tydelig fulgte ferske fugleføtter, men han har enda ikke like god erfaring som Epo hadde så han fikk ikke spikret fuglen, en stor røy. Ikke lenge etterpå hadde vi en liknende situasjon med samme resultat - han er litt heit i toppen. Vi hørte svært mange skudd enda lenger sør, 25-30 stk på meget kort tid så Kluivert ble ikke mindre motivert.
Jeg følger etter lyden av bjellen, det blir stillt og så finner jeg Kluivert i stand. Jeg ber ham reise og opp kommer et jerpekull og jeg feller en for ham. Den første fuglen er alltid den viktigste - og denne gangen ble det en Jerpe. Vi kom ikke i flere fuglesituasjoner før vi møtte Arvid og Kemi til en rast på avtalt sted. De hadde tidlig møtt svært mye fugl, men dessverre i svært tett skog med vanskelige skyteforhold.
Etter en god pause skilte vi på nytt lag og vi jaktet tilbake mot bilen. Ikke vits å sprenge hverken mann eller hund første dagen. Jeg er ikke helt i hundre og dermed har jeg heller ikke fått Kluivert i superform. Vi fant et kull med orrfugl og han oppførte seg meget bra og jeg fikk fellt en fin orrhane. Like etter spikret han en orrhøne som endte i sekken. Ikke verst, tre fugler i sekken på første økt🙂
På vei ned møtte jeg Arvid ved bilen hans, han skulle akkurat til å ta en ny økt. Jeg hadde ikke kommet mer enn noen hundre meter ned i veien før det stod en tiur midt på grusveien. Den bruste seg opp, mente visst at jeg burde stoppe, jeg holdt litt til høyre og den gikk sakte til venstre mot grøftekanten. Jeg rullet ned vinduet og tenkte at dersom den var så tøff skulle jeg fange den med hånden - han trakk seg! Jeg møtte også en voksen Orrhane på vei ned så det er liv her.
Arvid returnerte senere med en flott Røy🙂
Etter en liten handlerunde, ble jeg med Steinar og Mikkel på en liten ettermiddagsrunde - eller lufting av hunden som han sier Vi kom desverre ikke i fugl men hadde en flott "luftetur" likevel. Vel hjemme fikk vi middag servert av de respektive M'ene.
Det eneste negative er at jeg ikke er vant med myggen her oppe så nå har jeg "Donaldkuler" samtlige steder som ikke ble dekket av capsen eller klær - på tross av en coctail av "Jungle oil, OFF og dets like"😠
Kluivert med Orrhanen
Kluivert med Orrhanen
I dag reiste vi tidlig, Arvid og Kemi
skulle tilbake til "gammelterrenget" mens vi gikk inn på et nytt område. Kluivert markerte med en gang og etter kort tid hørte jeg at det slo i vinger. En orrhøne fløy like over hodet inni det tette buskaset. En stund senere markerte han tydelig og på nytt lettet det et par fugler uten at det ble skuddsjanse.
Vi fortsatte oppover og foruten lyden av bjellen hørtes lyden av Trane, Storlom og Svartspett i den tåkefulle morningen. Det er virkelig lyden av villmark på sitt beste spør du meg😀
Vi gikk en god stund uten flere situasjoner før Kluivert virkelig dro på over en stor myr. Vi hadde kommet såpass høyt opp at det var litt vind og derved ganske god vitring. Han forsvant inn i tetten og jeg ante at han hadde noe på gang, det var såvidt jeg kunne høre bjellen. Jeg stod litt rådvill på myren og hadde akkurat bestemt meg for å gå etter da jeg hørte at han kom mot meg. Plutselig hører jeg tunge vingeslag og så kommer en stor fugl i full fart mot meg, den svinger litt og jeg holder godt foran og skyter et sideskudd - ingen reaksjon. Et nytt skudd uten at jeg kan merke noen respons - jeg synes selv det var gode skudd og ventet bare på at den skulle dette ned.
Jeg fikk Kluivert inn og roet ham ned, jeg sendte ham ut i den retningen røya hade tatt. Etter ca 300 meter fester han stand, avanserer og apporter stolt en skikkelig stor røy😀 Det er alltid viktig å sjekke påskutt fugl....
Etter en kort pause gikk vi videre i samme retning som tidligere og da dro Kluivert virkelig på opp dit han allerede hadde vært. Jeg kunne høre bjellen og det var tydelig at han fulgte ferske føtter. Det ble stilt og jeg skyndte meg så fort jeg kunne - litt dårlig i "rammen" i år også. Jeg kunne skimte ham såvidt og såg at han gikk ut av stand for så å lete etter meg, da han såg meg gikk han rett tilbake i ny stand - rapport😉 Jeg humpet så fort jeg kunne opp mot ham en da gikk "gamlefar " i ly av en trerekke uten at jeg fikk løsnet skudd. Pokker, han hadde fortjent at jeg fellte den, han hadde spikret den med ca 2m avstand.
Vi fortsatte videre mot møtestedet jeg hadde avtalt med Arvid. Kluivert ble fryktelig sliten og gikk like ved foten min. Da vi kom til det stedet jeg møtte tiuren på vei hjem i går slapp jeg oss ned mot grusvegen, det kunne jo tenkes at han var der i dag også. Like etter forlater Kluivert foten min og "lister" seg mot min venstre side. Jeg følger på og opp kommer en tiur. Den går i skjul av trær men jeg får likevel et kort glimt av den, jeg var såpass 😀sliten at jeg ikke rakk å skyte - pokker, den hadde han virkelig fortjent.
Vi møtte Arvid og Kemi, tok en matbit og returnerte så tilbake. Etter lunsj ble jeg med Steinar og Mikkel på ettermiddagsjakt. Det ble full klaff, Mikkel tok virkelig for seg av terrenget. Resultatet ble en Røy og en Orrhøne til Steinar og en Tiur til meg.
En flott avslutning på jaktdagen
Kluiveret med gammelrøya!
Kluiveret med gammelrøya!
I dag gikk turen til et helt nytt terreng, jeg reiser sammen med Steinar og Jendus. Vi stanset hjemme hos en koselig kar og fikk kjøpt oss jaktkort og han guidet oss ut til terrenget. Etter en kort stund kjørte vi inn noen sideveier og sjekket hvordan terrenget såg ut siden vi ikke hadde et skikkelig oversiktskart. Etter litt kjøring ble vi enige om hvor vi skulle jakte og Jendus var ikke sein å be. Vi såg ganske snart tre orrhøner som kom flyvende og som gikk videre inn i skogen.
Jendus tok seg en runde opp i skogen og like etter kunne vi høre at noe stort lettet, tunge vingeslag og plutselig med bulder og brak landet det en svær tiur i treet like foran oss. Jeg hev opp og hadde nesten skutt før jeg kom på at det er jo Jendus og ikke Kluivert som er ute. Jeg sier til Steinar at den er hans - pang og ned kom den, en kjempeflott tiur, den fineste jeg har sett. Jeg antar at jeg får vekten etterhvert - kjenner jeg Steinar rett er den nok minst 5 kg
Vi tok oss en god pause, vi mente vi hørte en røy men vi var ikke sikre. Vi gikk så ned på en stor myr og tok en god runde før vi returnerte mot bilen. Jendus som under hele dagen hadde jaktet fornuftig og med god kontakt tok en ny tur ut på myra. Etter noe tid gikk vi etter og da støkket Steinar røya like ved bilen, den gikk i skjul av trærne så det ble ikke skutt - så den hadde alså vært der hele tiden mens vi tok en matbit.
Jendus kom inn og siden vi hadde lovet å avlegge rapport hos grunneiern satte vi kursen dit. Nede på grusveien tok vi igjen en kar på moped, han kjørte sakte og vinglet ute i lausgrusen. Da vi passerte ham vinket han og det var grunneigeren vi var på vei til. Han likte at Steinar hadde fått fugl, han var ute på "elgmopeden" og sjekket om han såg elgspor inn til sitt terreng, tydelig at det er flere som har jaktfeber nå som elgjakten nærmer seg 😀
Steinar med gammeltiuren
Steinar med gammeltiuren
I dag ble det fangstmessig stang ut fra første stund desverre. Kluivert fant et Jerpekull men jeg holdt igjen fordi jeg håpet på større saker - det skulle jeg ikke ha gjort!
Litt etter støkket jeg en røy og tiur, disse skulle vi hatt om vi hadde hatt litt mer flaks. Kluivert jobbet videre og fant flere jerpekull uten at det ble en ren skuddsjanse. Vi tok oss en god rastepause, da begynte det å lyne og tordne noe infernalsk, samt litt regn, men det gikk raskt over. Steinar fikk seg en skikkelig vask.
For å gjøre en lang historie kort, vi fikk ingen fugler (men mange muligheter men dog vanskelige situasjoner - tett vegetasjon).
Kveldsjakten sammen med Steinar og Jendus gav desverre samme resulat som tidligere (ingen fugl), men Jendus var en svært trivelig hund å jakte for - han kan ikke lastes for at det ikke ble fugl i sekken.
Til slutt kommer et bilde av en maurtue som er blitt ranet av en bjørn. Nå håper jeg at morgendagen gir mer. Det blir ettermiddagsjakt siden vi vil si farvel til Steinar, May-Ann, Jendus og Mikkel.
Maurtue røvet av bjørnen
Maurtue røvet av bjørnen
Etter å ha sagt farvel til Steinar og May-Ann reiste vi opp på en ettermiddagstur. Det var ca 20 grader og ganske vanskelige forhold med tanke på vitring.
Kluivert jobbet veldig bra i dag, han er dog noe usikker i fuglearbeidet, noe som medfører at flere fugler letter før jeg kommer opp til ham. Men det kom seg litt utover ettermiddagen. Vi fant flere fugler, som oftest enkeltfugler og han gav meg et et par gode sjanser på orrfugl og rype, men å skyte på 3-4 m hold mellom trærne gir ikke spiselige brystfileter desverre - så de fikk gå!
Noe senere arbeidet han lenge og opp kom det en flott orrhane som han stolt apportere, den er på dagens bilde. Han jobbet med fornyet energi og like før vi kom til bilen presenterte han meg for to røyer, den ene ble med med oss hjem🙂
Vi var godt trøtte begge to etter økten, varmen og det å gå i fuktig myr gjør sitt på både to og firbente. Men trening har vi bare godt av begge to.
Kluvert med en stor flott orrhane
Kluvert med en stor flott orrhane
I dag gikk turen til "Knall och fall", det ligger et stort plantefelt før vi kommer inn til skogen og myrdragene. Da jeg hadde parkert bilen ser jeg at det sitter en orrhane i et tre ca 70m nedenfor. Like etter slipper den seg ned på marken. Jeg gjør klar utstyret og sender Kluivert ut i søk. Han slår seg ned et stykke, henter vind og setter så stø kurs ned i det området orrhanen landet. Jeg følger på men vi støkker en fugl og opp kommer enda 8-10 orrhaner som flyr videre nedover og langt avgårde.
Jeg snur og vi setter kursen inn mot skogen, vi har ikke gått mer enn ca 300m før Kluivert marker fugl, han gjør som han pleier, begynner å ringe og går så i stand. Før han løser ut går jeg opp til ham og får han til å avansere, han reiser 4-5 fugler men jeg presterer å skyte to bomskudd - pokker😠. Jeg ber ham utrede og så fester han ny stand, jeg ber ham reise og opp kommer to gjenliggere, jeg får fin sjanse på den ene og det blir en lyseslukker😀.
Vi går videre og i løpet av formiddagen finner han flere enkeltfugler, store og små uten at det blir klare skuddsjanser. Enten er det for tett eller så lurer de oss slik at de går i skjul av trær. Kluivert søker nå meget bra og med god kontakt, jeg vet hele tiden hvor han er og han benytter vinden meget fornuftig enten det er med eller motvindssøk. Det som er nøtten er å få ham til å slutte å ringe/blinke, de gangene jeg er tett på ham er det ok, da avanserer han fint og presist. Her må det bygges mer selvtillit.
Jeg hadde tenkt meg en liten ettermiddagsøkt, men har ombestemt meg. Jeg lar ham hvile så starter vi heller grytidlig i morgen og reiser ut til et terreng som ligger langt unna.
Kluivert med ny orrhane
Kluivert med ny orrhane
I dag startet vi tidlig og klokken seks var vi i gang med jakten. På vei opp i terrenget peip snøvarsleren i bilen, lenge siden sist, det var 3,5 grader!
Kluivert jaktet fint og mens jeg sjekket kursen tok han et slag opp langs en myr og markerer sterkt, jeg går etter men kullet med storfugler letter utenfor skuddhold. I fjor var det mye tiurer i år er det mest røy. Vi fortsatte innover og han søker veldig bra og holder fin kontakt.
Han strekker hodet og tar et overblikk og like tar han stand, avanser og så slår han ut - pokker😠. Det er så irriterende fordi da vet jeg aldri hvor fuglene trykker. Han tar en runde før han avanserer forsiktig. Jeg ber ham reise og han avanserer frem og opp kommer et kull med orrfugl, jeg får en åpning på en orrhøne og den havnet i sekken. Jeg prøvde meg på en orrhane også men det ble bom.
Ikke så lenge etter kommer han inn og i steden for å slå ut på andre siden går han ved fot, hmm, minner om "bjørneatferd"! Vi er ute på en relativt åpen myr med en del ganske store trær og så ser jeg at det er store spor i myren, like ved finner jeg flere ferske spor samt flere nyplyndrete jordvepsbol . Vi fortsetter videre og etter kort tid slår han ut i nytt søk - faren over.
Men, ikke så lenge etter strekker han hodet og tar inn overvind for så å gå opp på to, jeg tenker fugl og går ivrig opp på siden av ham og vil ha ham til å avansere. Jeg går noen meter men han flytter seg ikke av flekken, han har festet blikket på noe kratt 50-60m bortenfor oss. For å si det slik, jeg sjekket ikke krattet, men gikk rolig tilbake med Kluivert uoppfordret ved fot, det var ikke fritt for at vi kikket oss tilbake et par ganger begge to.
I løpet av de neste timene fant han et annet kull med orrfugl og ulike enkeltfugler, men pga fuglearbeidet til Kluivert kommer jeg ikke til sikre skuddsjanser - jeg begynner å bli litt eller riktigere skikkelig oppgitt.
Den siste timen begynte det å løsne, jeg håper det vil vare videre. Han spikret et par orrhaner men det var for tett å skyte, vel jeg kunne skutt men da hadde det blitt gjennom buskene og det gjør jeg ikke.
Like før vi kom tilbake til bilen tok han stand og avanserte presist med meg like ved, synd at røya gikk litt tidlig. Ikke lenge etter markerer han sterkt og begynner en avanse på en liten myr. Jeg følger på og nå går han rett på uten blinking, han reiser et helt kull med storfugl. Uheldigvis ligger de helt i skogkanten men jeg får et rent skuddbilde på en røy som havnet i sekken, han var ikke sen om å apportere - stolt som en hane😀. Håper dette fortsetter, men jeg er ikke overbevist.
Bjørnen hadde akkurat gravd opp et jordvepsbol
Bjørnen hadde akkurat gravd opp et jordvepsbol
I dag reiste jeg samtidig med Arvid og vi hadde avtalt å møtes for å ta matpause sammen. Kluivert jakter ivrig men han har dessverre ikke knekt koden enda. Det blir mange forspilte sjanser.
Det er godt med fugl, men nå trykker de nesten ikke så det er jo ikke så lett heller. Han festet stand og reiste villig, men det var en jerpe som kom opp, jeg fellte den på refleks og det er jo viktig å felle fugl når han for en gangs skyld gjorde alt rett. Apporten går stålende.
Vi spiste sammen med Arvid og Kemi før vi jaktet tilbake til bilen. Han jobber som bare det, uten at det blir full uttelling. Jeg får leve i håpet, det er ikke fritt for at savnet etter Epo melder seg, men nå er det Kluivert som gjelder. Jeg får ta det som en utfordring.
Når vi kommer til bilen lemper jeg inn utstyret og skal ha inn Kluivert. Han ser ut som han skal ta stand og jeg blir litt irritert siden han ofte gjør dette i håp om at jakten skal fortsette Jeg går opp mot han og sier på plass, da støkker jeg 12-14 orrfugler🤭.
Det skal ikke være lett, denne gangen var i hvertfall Kluivert helt uskyldig.... og i morgen venter nye muligheter.
Solid maurtue!
Solid maurtue!
I dag har vi gått i mange timer på ettersøk etter en stor tiur jeg skjøt på i går kveld. Vi lette en stund til det ble mørkt i går også uten hell. Det er lite kjekt når man vet at man traff godt, det eneste var at holdet var nok ca 25-30m og det var en meget stor tiur, de er ganske hardskutt. Vi gikk et par kvadratkilometer på kryss og tvers, men uten hell. Det var jo en del andre jegere også ute i dag så kanskje den ligger i en annen sekk eller at mikkel har fått seg et kongemåltid.
Vi gav oss utpå ettermiddagen. Jeg lar Kluivert hvile så det blir ikke mer jakt før i morgen tidlig.
Pause
Pause
På vei opp til jaktterrenget møtte jeg 4 røyer, 1 tiur og 1 elg! Dette lovet bra. Kluivert jobber bra og etter en stund drar han inn i en tett skog med buskfuru - orrfuglterreng!
Ikke lenge etter tar han stand og reiser et kull, men det er for tett til at jeg får en god skuddjanse. Han utreder og da reiser han en etterligger som havner i sekken.
Vi fortsetter en lang stund uten at vi kommer i fugl. I det jeg ser på GPSen at vi nærmer oss en grusvei (skogsvei) drar han ut i et stort søk, nesten så jeg ikke kan høre bjellen. Jeg følger på og i det jeg kommer opp på veien ser jeg at han tar rake vegen inn i skogen på andre siden. Ikke lenge etter braker det løs og ut kommer to fugler, en røy flyr forbi og jeg får et godt sideskudd, "knall och fall". Kluivert apporterer villig, stolt som en hane.
Vi snur og går tilbake mot bilen, etter en stund kommer vi inn i en stor åpen skog med stor avstand mellom trærne. Han tar en stor ring og jeg nærmer meg forsiktig. Plutselig letter en stor tiur, men i siktelinjen ser jeg et gult dekken så den fikk gå. Han fant den igjen et par ganger uten at jeg kom til skuddsjanse.
Vi jaktet tilbake til bilen uten flere sjanser. På vei hjem møtte vi en orrhane og en orrhøne, de stod midt i veien og de hadde ingen intensjoner om å flytte seg. jeg tok et bilde av orrhanen med mobilen, den stod kun noen få meter unna.
Etter lunsjen ute ved bålet tok vi alle en tur opp i marka. Jeg tok Kluivert på en kort økt og han fant et relativt stort kull med storfugler, jeg skjøt en klar bom bak og fikk et sideblikk fra gutten.
Det ble ikke mer fugler på oss annet enn at vi på hjemveien møtte flere fugler på veien, Marit hang ut vinduet og fotograferte både tiur og røy.
Orrhane på veien hjem (tatt med mobilen gjennom bilvinduet!)
Orrhane på veien hjem (tatt med mobilen gjennom bilvinduet!)
I dag har vært en kjekk dag på tross av at vi ikke fikk fugl i sekken. Kluivert har vært i mange fuglesituasjoner, men han har enda ikke knekt koden. Uansett, han nærmer seg, det var like før vi fikk to store tiurer etter flott forarbeid. Men, det skal enten mye flaks til eller så må man ha en erfaren hund for å få de store grå i sekken.
Vi får trene mye på rugde fremover så han blir enda tryggere i fugl. Jeg er litt spent på om han fortsetter fremgangen i morgen, allerede siste jaktdag, men nå er vi faktisk litt "forsynt" selv om det ikke tar lang tid før sulten gnager igjen.
En liten pause
En liten pause
Den siste jaktdagen på en del av Håkans marker. Det er et litt annet terreng men jeg har etterhvert funnet noen "sikre" plasser - det husket Kluivert også. Han fant et kull med storfugl og jeg fikk fellt en røy før de forsvant bak trærne.
Vi fortsatte innover, det var ganske mye vind og jeg gikk opp en tiur, den gikk bak trær uten skuddmulighet. Kluivert var opptatt med et kull jerper - han synes visst de er vel så bra! En ble med oss hjem i sekken😀.
Ikke lenge etter står han inni noe bløtmark, han reiste tre storfugler, men det var for tett til å skyte desverre.
Det ble ikke mer på oss men alt i alt har vi fått mye fugl og jeg håper at Kluivert etterhvert skal få den erfaringen som skal til slik at det blir flere skuddsjanser. Jeg har så smått bestemt meg for å gå fra bjelle til Garmin Astro 320 i løpet av høsten, det vil hjelpe meg å komme tidligere opp i situasjonene da Kluivert ikke er like stødig som Epo var. Når sant skal sies tror jeg ikke jeg får en like god hund som Epo. Men jeg har bestemt meg for at jeg skal gjøre alt for at også Kluivert skal få mulighet til å utvikle seg videre, han spiller ihvertfall godt på lag nå og han har bedret seg betydelig.
Da er det bare drygt 11 mnd til neste gang🙂🙂🙂
Kluivert apporterer årtes siste fugl, vi er ganske godt fornøyde begge to.
Kluivert apporterer årtes siste fugl, vi er ganske godt fornøyde begge to.
|
|
 |
|
|
|