Jakt i Sverige 2013

Vi startet tidlig og på vei opp i terrenget møtte vi en stor tiur på grusvegen - spenningen foran årets første jaktdag steg om mulig enda høyere. Kluivert la i veg som en ungdom og jobbet bra med god kontakt hele formiddagen uten at vi kom i fugl.

Det var vanskelige forhold siden sommeren ikke hadde gitt slipp her oppe. Litt utpå dagen var det over 20 grader i skyggen og et par tre TUSEN mygg i alle størrelser fra knott til elefant!

På vei tilbake til bilen støkket jeg to tiurkyllinger uten at Kluivert var i situasjonen. Han søkte videre langs en kanal og viste tydelig at han hadde fugl i nesen. Jeg gikk mot solen og da jeg løftet blikket gikk det ut en stor tiur like over Kluivert, den gikk dessverre i skjul bak trærne og da den var synlig var holdet selvsagt mer enn 40m😠.

Like etter tok Kluivert stand og opp kom det et kull med orrfugl, jeg felte en orrhøne og lot resten være. Ikke lenge etter fant han et kull med jerper og jeg felte en for ham. Alt i alt er jeg godt fornøyd med avslutningen på første økten.

Jeg tok en ettermiddagsøkt med Bubo, første gang på jakt og jeg var skikkelig spent på hvordan han ville oppføre seg i skogen. Til å begynne med lurte han litt på hva som var på gang, men etter kun et par minutter begynte han et fornuftig søk med svært god kontakt. Jeg brukte ikke stemme, kun blikkontakt & bevegelse og Bubo responderte direkte. Som jeg sa til Åse, jeg fikk en Epo følelse, her har jeg en hund som vil samarbeide 100%. Jeg tok ham med inn i noe skikkelig våtmark, hvor det er nesten umulig å ta seg frem, men det er her vi finner storfuglkullene på denne tiden. Ikke lenge etter ser jeg han senker seg og begynner å avansere. Jeg kommer meg frem og etterhvert som han helt tydelig viser at han har fugl i nesen må jeg skynde meg. På vei frem til Bubo letter det en fugl og han står helt i ro :-) for så å avansere videre en rekke ganger. Til slutt går fugl nr 2 og det er nok dessverre jeg som er synderen, også denne gang er han helt rolig. Jeg ser at røya setter seg i et tre et stykke unna, men jeg lar ham utrede. Han slår så ut i et nytt søk og jeg lar røya få være i fred. Vi jaktet oss tilbake til bilen og fremdeles holder han svært god kontakt. Vi fikk ikke fugl, men jeg er strålende fornøyd med hvordan han jakter for meg. Dette lover godt og jeg ser frem til fortsettelsen🙂.

I løpet av disse dagene hadde jeg flere turer med både Kluivert og Bubo. Begge har jobbet skikkelig godt og jeg har spart flere brune fugler. Det er flere voksne tiurer i terrengene, men de er jo gamle av en grunn......

Det er lite kull i år også dessverre, men skyter vi ned stamfuglen (særlig de brune) blir det ikke kull til neste år, det er i hvertfall sikkert. Uansett, jeg har hatt mange flotte opplevelser og hundene jobber godt. Det er nesten så jeg glemmer at Bubo ikke er en erfaren jeger. Han holder svært god kontakt og har et meget fornuftig søk. Det skal bli gøy å se hvordan vi kan videreutvikle samarbeidet.

I år hadde jeg ikke nærkontakt med Nalle (bjørn), det nærmeste var dagsgammel skit. For å si det slik, det var helt greit!

Vi startet ut tidlig, tåken låg lavt på vei opp i Håkans eget jaktområde. Bubo jaktet meget fornuftig, men som nevnt tidligere er det lite fugl. Vi har hatt et par gode situasjoner tidligere, men de gamle tiurene blir gamle av en grunn!

Bubo jobber kanonbra og har synsstand på minst to tiurer, men det er jeg som støkker dem på vei opp til ham. Jeg tenker at det blir en vanskelig oppgave å få felt fugl for ham, det er ganske avgjørende av mange grunner. Jeg har heller ikke skutt for ham og det vil jeg at skal ende med fugl av flere grunner.

På vei opp mot et litt spesielt terreng som kalles Mellanlandet og Bubo jobber som en erfaren hund. Jeg ser at han senker seg litt og så forsvinner han inn i en liten stripe med gammelskog. Like etter kommer en stor tiur ut i full fart. Jeg registrerer at han står helt i ro og så konsentrerer jeg på tiuren. Det første skuddet går bak, men det andre blir en lyseslukker 🙂. Bubo finner tiuren, men det er ikke snakk om apport. Jeg har ikke prioritert dette siden Epo nærmest ble på grensen til å bli en knallapportør. Uansett, Bubo nappet litt i tiuren, men jeg presset ham ikke. Skuddene hadde heldigvis ikke noe negativ innvirkning på ham.

Han var tydelig stolt (det var jeg også) og det er jo ikke så ofte jeg får en voksen tiur i bakken.

Da jeg fotograferte hvalpene til Åse for andre gang da de var ca 8 uker kom Bubo bort og hilste på - for å si det slik så ble det et møte jeg tror vi begge husker 🙂.

Jeg sa til dem som stod rundt meg at jeg såg for meg en hvit setter med en stor tiur i lyngen.

Se tekst samt bildeteksten til det tredje bildet på denne siden!

http://www.maritoglivars-hunder.net/27656431

Ikke hadde jeg trodd at den første fuglen jeg skulle felle for Bubo var en voksen tiur! Uansett, dette var en fantastisk opplevelse og jeg kan med hånden å hjertet si at Bubo nå har forstått hva som gjelder, og det som gleder meg mest er at han vil gjøre det i SAMARBEID med meg🙂🙂🙂.

ELGJAKT/BJØRNEJAKT

Curt Erik inviterte meg med på jakt på hans marker, børse (studsare) fikk jeg også låne. Jeg har passert utallige elgtårn i løpet av de årene vi har jaktet i Sverige, men dette skulle alså bli første gangen jeg selv skulle sitte stand by på en kvadratmeter.

På vei ned til tårnet i morgentåken med ladd rifle endret selve jaktopplevelsen seg totalt. Jeg jakter jo vanligvis med hagle og sammen med en firbeint venn, og da tenker man ikke mye på elg og bjørn - ihvertfall ikke i jaktsammenheng. Nå var jeg på egenhånd og jeg merket at jeg ble svært var på alle lyder og enda mer konsentrert der jeg gikk.

Det å sette seg i tårnet og vite at man må sitte helt stille i lang tid samtidig som man skal følge med 360 grader var en ny opplevelse og jeg skal innrømme at jeg nok tenkte at dette kunne bli litt langdrygt for en som er vant til å gå.

Etterhvert som tåken måtte gi tapt for solen endret myren karakter og jeg hadde etterhvert funnet ut en grei teknikk for å kunne skyte fra de ulike vinklene dersom det skulle bli aktuelt.

Like etter at jeg hadde funnet meg godt tilrette begynte en 3-4 orrhaner å spille bak noen trær like ved. Jeg fikk ikke sett dem, men Curt Erik hadde støkket ut et par på vei ned til hans jaktpost. Han hadde også fått besøk av en stor røy som spiste bær like rundt føttene hans i mer enn ti minutter før hun syntes det fikk holde med menneskekontakt.

Tiden i tårnet gikk som en vind, jeg hadde med meg kameraet samt god mat og drikke. Til å begynne med var det 1 grad, men når solen kom opp ble det ca 22 grader og myggen koste seg. Ved å sitte et par meter opp fra bakken får man godt overblikk og selv om vinden dreide vil lukten løftes opp og ikke være så utfordrende som ved vanlig smygjakt.

De jaktet på naboterrenget og jeg ble ganske spent når losen gikk mindre enn 100 meter fra der jeg satt. Dersom elgen hadde passert mitt tårn er reglene der klare, da skyter man selv om elgen opprinnelig er tatt ut et annet sted. Etterhvert dreide losen bort og det ble ikke elg eller bjørn på meg. Uansett, dette var mye mer spennende enn jeg hadde trodd.

Jeg fikk en sms fra Curt Erik og så gikk jeg bort til hans plass. Han viste meg litt rundt og forklarte hvor han skulle sette opp en jaktkoie.

Dagen etterpå kom Curt Erik opp på Raabgården, han sa at jeg kunne ta en tur å jakte orrfugl om jeg ville, men han såg helst at jeg sparte røya. Jeg ble glad for det og tok en tur med Bubo. Han jaktet veldig bra med god kontakt. Han fant røya og hun fikk gå uten at jeg løsnet skudd. Orrhanene derimot glimret med sitt fravær, men slik som Bubo jakter nå lover dette godt for fremtiden.🙂

Like før vi reiste kom Curt Erik bort og sa at til neste år må du huske å ta med deg elgstudsaren - og det skal jeg. Dermed blir det gjensyn med jakttårnet til neste år. 🙂🙂🙂

Kluivert fikk den siste jaktturen på Håkans marker i år. Han jaktet fornuftig og med stor iver - kanskje litt ivrig til tider. Jeg liker ikke spesielt godt at gps'en viser 450-500m til hunden i skog! Men, det skal sies at når det er lite fugl så kan jeg skjønne ham, han jakter tross alt fint tilbake mot meg.

Han jobbet lenge i en situasjon og jeg prøvde å komme meg i posisjon, men vi ble lurt av en røy - like greit. Vi gikk en ny vei over et fjell med litt gammelskog - tiurland uten at vi fant noe. Med over 20 grader i skyggen tok det på både hund og fører. Vi gikk ned til et vann og der like i vannkanten tar Kluivert stand. Opp kommer det et stort kull med jerper og jeg felte 2 for ham.

Årets jakt bød på mange spennende opplevelser dog uten den store fangsten, men det er jo ikke derfor vi reiser heller. I så fall kunne vi kjøpt fuglene. Årets høydare er hvordan Bubo jakter for meg og selvsagt tiurfall for ham. 🙂🙂🙂

Det skal bli spennende å se hvordan vi kan videreutvikle samarbeidet i tiden som kommer. Nå skal jeg begynne med apporttrening så får vi se.