 |
|
|
 |
|
Mandag 24. august
Vi stod opp tidlig og ryddet hytten i Mosjøen og dro derfra kl 09:00. Vi stoppet i Älvsbyn og jeg (Livar) kjøpte meg skinnbukse og skinnvest til årets jakt.
Vi kom samtidig med flere av de andre stamgjestene fra Norge, Steinar, May-Ann og Ole. Lasse som er "kokk" på Raabgården hadde middagen klar til årets gjester. Vi ble sittende ved "bordbålet" og jeg tok på meg den nye finstasen, jeg ble litt mobbet, men ikke mer enn at de lurte på hvor jeg hadde kjøpt dem !!!
Tirsdag 25. august
Så var det klart for årets høydepunkt
Selv om Epo sliter litt med en gammel skade fortjener han å få æren av å starte årets eventyr. Det var to spente karer som la ut på årets første jakttur i Norrbottens dype skoger, ikke så veldig langt fra Finland. Det er tredje året vi er her nå, så vi er ganske godt kjent begge to.
Vi reiste ut tidlig om morgenen og det var en duggfrisk myr som ventet oss. Epo markerte flere steder i myrkanten så jeg trakk inn i skogen. Etter en stund kom den velkjente rolige men bestemte klangen fra bjellen - han følger rolig etter ferske fugleføtter - men hvem tilhører de? Jeg lar ham ta hele kommandoen, dette kan han, og etterhvert blir det helt stille - han står for fugl. Jeg ser ham like ved en elv og går forsiktig opp til ham og sier JAAA! Han reiser et kull storfugl og jeg får en klar skuddsjanse på en tiur og den går rett i bakken. Epo apporterer og er veldig stolt der han kommer inn med fangsten sin! Jeg tok et bilde og sendte det til Marit og et par eller var det ti andre jegere!!
Da vi hadde sett kun dette ene kullet lot jeg være å gå etter og vi gikk tilbake til bilen igjen. Nå var temperaturen hele 20 grader.
Da vi kom hjem gikk Marit ut og plukket blåbær. Hun er ikke særlig venn med myggene her oppe. Hun fikk seg et stikk på haken som resulterte i den "lyraleppa", 🤒 men ikke verre en at hun serverte lapper til Steinar, May-Ann, Ole og meg.
Det ble en tur med Kluivert om ettermiddagen, men han er ikke så erfraren som Epo så både han og jeg ble grundig lurt av flere forskjellige røyer den ettermiddagen. Han jakter meget fornuftig og holder god kontakt så jeg var svært fornøyd med ham, særlig siden han i fjor stort sett jaktet for seg selv et eller annet sted (antakelig inne i Finland) 😠
Onsdag 26. august
Stod opp tidlig, fint vær. I dag er det Kluivert som skal få prøve seg. Vi hadde en flott tur, men vi fant ikke mye fugl. Han jobbet virkelig bra, flotte søk med god kontakt. Det ble varmt, ca 20 grader og vi jaktet rundt tjern og langs med bekker. Til slutt går han i stand midt inni et tett kjerr, opp kommer det ikke tiur, men et jerpekull. Jeg feller en slik at han skal få noe igjen for jobben. Returnerer tilbake til hytten til lunsj.
På ettermiddagen drar vi alle sammen ut. Kluivert og Tetrix ligger i bilen og Marit plukker blåbær og tyttebær. Jeg og Epo skal sjekke om tiuren som lurte oss i fjor fremdeles er der. For å gjøre en lang historie kort, den var der og er der fremdeles. 🤭
På vei gjennom skogen markerer Epo sterkt og er svært ivrig. Jeg lar ham jobbe og til slutt stopper han opp og ser på meg litt rådvill. Jeg går mot ham og kikker meg rundt, da letter det en voksen røy i fra et stort tre like ved siden av oss...... Jeg får et blikk - og så legger han ut i nytt søk. Vi kommer til myren som var målet for turen og jeg blir ganske spent da jeg hører at "klangen fra bjellen" er der. Epo har synsstand og jeg går forsiktig opp mot ham. Jeg kan ikke se noe fugl men vet at den er der, plutselig går tiuren på vingene. Jeg følger på og holder like foran og trykker av, sikker på et kjernetreff. Tiuren flyr av gårde som bare det mens hodet går fra side til side. Jeg snur meg tilbake, klarer ikke helt å forstå hvordan jeg kunne bomme, da ser jeg en trestamme som står og svaier etter et dødelig treff Treet var ikke stort (ca 10 cm i diameter og 1,5 m høyt), men det tok imot alle haglene, så vår sorte venn overlevde også dette året. Jeg gikk ikke tilbake i løpet av denne turen, men til neste år.........
Epo var ikke særlig fornøyd med meg i kveld 😠
Da vi kom hjem hadde May-Ann og Steinar laget middag i hovedhuset, kjempegodt, virkelig hyggelige folk.
Torsdag 27. august
Tidlig start med Kluivert, fint vær og nye muligheter. Samme som i går, han jobber veldig bra men lite fugl. Til slutt finner han et jerpekull og jeg feller en jerpe for ham. På tross av mager fangst har vi det kjempefint, han holder god kontakt og det er virkelig gøy å jakte med ham.
I dag laget Marit tidlig middag for gjengen, veldig godt og koselig. Etter middagen gikk jeg og Epo sammen med Steinar og vorsteren Jendus på jakt. Det var helt utrolig flott vær, nesten 20 grader. Jendus viste at han er en meget dyktig og ivrig hund. Vi hadde oppe et par røyer, noen jerper og en tiur (to ganger), men vi fikk aldri rene skuddsjanser. Uansett, det var en flott tur og da vi kom tilbake til bilen var det begynt å bli mørkt, gradestokken viste 14 grader. De to M-ene (Marit og May-Ann) begynte å bli urolige, men vi karer hadde full kontroll som alltid
Fredag 28. august
I dag spiste vi sen frokost og slappet av på formiddagen i fint vær. Marit plukket mer bær. Ole laget italiensk pizza til oss - svært godt, M-ene var imponert!
Kluivert og jeg dro sammen med Steinar og vorsteren Mikkel på ettermiddagsjakt, inn til det området hvor jeg støkket bjørn i fjor. På veien oppover ligger det flere visittkort fra Nallen.
Jeg var litt spent på hvordan Kluivert ville gå sammen med Mikkel, men for å si det slik, jeg så ikke mye til Kluivert den første tiden 😠
Kluivert fulgte Mikkel som en skygge før han etterhvert fant ut at han skulle jakte for Steinar! Jeg bestemte meg for å gå opp til Steinar og hente Kluivert. På vei opp hørte jeg Kluivert bjeffe, noe som pleier å bety at han har støkket fugl eller at det sitter fugl i et tre.
Det kommer to skudd og da jeg kommer frem til Steinar står han der med en tiur og et stort glis - ingen hunder å se. Det viste seg at Kluivert hadde begynt å jakte selvstendig og dro inn i et tett kratt hvorpå han etterhvert fikk fart på tiuren som Steinar så skjøt. Så endte vorstermannen opp med å skyte tiur for "svarthunden", he,he - man finner trøst i det meste...
Mikkel er en fantastisk hund med kraftig motor og stor jaktlyst, flott å se ham i aksjon. Det var også kjekt å se at Kluivert stort sett jaktet selvstendig resten av turen som ble uten flere fugler.
Vi ble sittende ved bålet utover kvelden, May-Ann, Steinar og Ole reiser i morgen og vi kommer til å savne dem.
Lørdag 29. august
I dag regner det og vi tar en tur til Kalix for å kjøpe mer hundefor samt noe utstyr til utstillingsringen. På ettermiddagen dro jeg ut en tur med Epo, vi reiste inn til Håkans private marker. Her er det mye elg og jeg fant liggegroper overalt. Elgjakten starter ikke før 7. september i år så det blir elgkjøtt fra fjoråret som blir med oss hjem i år.
Epo søker effektivt og markerer flere steder uten at han finner fugl. Det regner skikkelig kraftig så jeg bestemmer meg for å snu så snart jeg har nådd enden av neste myr. Venter bare på at Epo skal komme inn så skal jeg snu hjemover. Jeg hører at han er nede i en liten tett skog bortenfor myren, han kommer inn og rapporterer 😀, det vil si at han vil jeg skal følge ham tilbake til skogen - jeg legger på sprang etter ham. Ganske riktig, der står han og jeg feller en flott røy for ham som han ikke vil apportere, bare står der og lager merkelige lyder. For sent skjønner jeg at han rapporterer for fugl i veden (i treet), i samme øyeblikk letter en stor tiur fra treet ved siden av oss og som flyr slik at han er skjult av trærne. Først da apporterer han røyen, men ikke før han har gitt med et nytt "blikk". Det kan ikke være lett å være hund med en slik treg eier nei, men du verden for en viltfinner han er, og hvor typisk er det ikke at ting skjer når du minst venter det.
Sondag 30. august
I dag startet jeg tidlig med Kluivert, en del regn og ganske surt, men han er klar som alltid. Han søker fornuftig og holder god kontakt, så jeg er veldig fornøyd der jeg går. Det er mye hare i området men han går ikke etter, syntes nok han kastet et langt blikk etter et par men det kan jeg fint leve med. Et par harer sprang bare få meter fra meg og en holdt jeg på å treffe med foten. I det jeg tar et steg fremover kommer det en hare på siden av meg og som elegant hopper over støvelen og fortsetter inn i skogen - artig.
Kluivert finner tre storfuglkull med nesten bare røyer, jeg feller en i fra hvert kull og han apporterer etter litt oppmuntring denne gang, han er ikke lystapportør slik som Epo er. Jeg fant en enkelt elgskovl ute på en stor åpen myr, det var for stort til at jeg kunne ta det med meg i rumpesekken, så jeg hengte det opp i et lite tre for å hente det i kveld.
Reiste ned til hytten for å rekke Plankesteken som Lasse hadde klar til Marit og meg klokken tre.
Etter nydelig middag dro vi alle opp igjen og jeg tok med meg Epo ned på myren for å hente elgskovlen. På veien tok Epo en ny synsstand, jeg kunne ikke se hva han stod for, opp kom det en flott voksen røy, jeg lot være å skyte siden jeg hadde skutt flere røyer og det er mindre fugler i år. Epo var ikke enig og jeg fikk meg et nytt "blikk" !! Jeg skjøt en jerpe for ham på vei over åsen for å møte Marit.
Håkan skal lage en tøff montasje av elgskovlen, det er noe han driver med på vinteren. Selv om det er litt bleket har han en "mix" som skal gjøre susen, det blir spennende å se til neste år.
Mandag 31. august
I dag sov vi lenge, våknet til strålende sol og 18-19 grader. Det ble ikke så mye jakting i dag, men hadde begge hundene ute i korte slipp. Marit plukket mye blåbær og tyttebær, så nå er både frokostsyltet og viltmiddagene sikret til neste år
Tirsdag 1. september
I dag stod vi opp tidlig og til flott vær med sol. Jeg tok med meg Kluivert og vi gikk en lang tur. Det var svært tørt i dette området så jeg søkte meg mot myrer og bekker. Kluivert jobbet som en drøm og jeg var svært stolt av ham, han gikk på med ungdommens pågangsmot.
Like ved en stor åpen hogstflate ser jeg han markerer og går forsiktig utover marken før han går i stand. Jeg går frem og han reiser et stort kull med orrfugl. Jeg feller en ørrhøne og han apporterer helt supert denne gangen. Kullet har spredd seg for alle vinder, men siden jeg er helt i grensen på terrenget går jeg ikke etter. Vi tar istedet en pause og jeg tar for meg kartet. Jeg finner ut at jeg skal trekke ned mot et vann da det står en remse med trær langs vannet, ser spennende ut.
Det går ikke lenge før Kluivert markerer men ikke mer. Han begynner å bli dyktig sliten i varmen så jeg lar ham "bade" og drikke litt før vi fortsetter langs vannet. Han går ganske nærmt meg og markerer stadig, jeg er litt usikker på om det er fordi han er sliten, men klok av skade velger jeg å stole på ham. Der kan jeg se at han står og jeg går forsiktig mot ham, i samme øyeblikk letter tiur fra marken og flyr godt i skjul av trærne. Jeg begynner å lete frem passende gloser for anledningen da jeg ser at Kluivert fremdeles står helt i ro, flere fugler?? Jeg går forsiktig fremover og i det jeg stanser og skal til å gi reisningsordre til Kluivert letter 4 tiurer og en røy like foran oss. Jeg feller en tiur og så ser jeg at tiur nummer to kommer like over meg, jeg får inn en fulltreffer og den lander stendød høyt oppe i et tre uten grener nederst - tiurdouble 😀 Jeg knekker automatisk haglen og lader om, i samme øyeblikk lander røya ca 5 meter fra meg, så oppdager hun meg og krymper bokstavelig talt til størrelse orrhøne! Jeg kaller inn Kluivert og lar ham gå mot røya. Han tar stand, reiser den, men jeg skyter ikke, jeg kommer heller tilbake til et nytt kull neste år. Jeg sender Kluivert ut i søk apport og han apporterer den første tiuren, stolt som en hane (han også). Jeg sliter mer med tiur nummer to, høyt henger han og jeg kommer meg ikke opp i treet samtidig som det er for stort til å rives ned. Jeg finner frem grovt skyts, samleløp og sikter på grenen/stammen like ved tiuren og brenner av! Ned kom den og Kluivert apporterte helt på egenhånd 🙂
Så spørs det om dette teller som double siden jeg til slutt endte opp med å måtte bruke tre skudd 🤭
Vel hjemme hadde det kommet flere finner til Raabgården, koselige karer. Jeg kom ut med en kopp kaffi i hånden, det gikk ikke mer enn ca 5 sekunder så var kaffen litt "utvannet"...... Greie karer, et par av dem var der i fjor også.
Tirsdag 2. september
I dag var jeg ute på formiddagen med Epo, vi hadde oppe en tiur men den kom seg unna. Etter en god middag reiste vi ut til det stedet hvor Marit og jeg såg en binne med to unger for to år siden. Kluivert jaktet helt fint i en time så var det bråstopp. Han kom inn til meg og kikket seg hele tiden nervøst rundt og gikk til tider på to ben (hoppet på bakbena for å få bedre oversikt). Litt lenger frem oppdager jeg bjørnespor og mengder av fersk bjørneskit, jeg var ikke sen om å trekke opp på en oversiktelig myr! I slike stunder merker man at visse instinkter fremdeles er intakte
Men, som de sier her oppe, du får anse deg som svært heldig om du får sett bjørn i det hele tatt. Uansett, vi ble plutselig mett av jakten og satte kursen mot bilen. Like før bilen såg vi en stor flott elgokse som dreide inn i skogen, det viste seg at den hadde kommet i lett trav like foran bilen, da visste Marit at vi ikke var langt unna.
Onsdag 3. september
I dag startet jeg med Epo på morningen, flott vær. På vei ut tar jeg igjen finnene og vi fordeler oss i terrenget som er meget stort. Jeg har akkurat parkert bilen og er klar til å gå da jeg hører en bil komme innover grusveien. Det er to finner som går på støkkjakt og som ville ha et par råd. Mens jeg prater med dem ser jeg Epo rulle seg i skogkanten, i det samme ser jeg at det står et jakttårn like ved - fy f...😠
Ganske riktig, han har rullet seg i mannskit. Finnene lo seg nesten ihjel mens jeg var mørk i blikket. Ikke vann før om et par kilometer. Det var ikke annet å gjøre enn å sette kursen mot tjernet, vi gikk mot vinden så det var ikke vanskelig å vite hvor Epo befant seg nei. Det ble et grundig bad og svanen som lå i tjernet lurte nok på hva vi holdt på med.
Etter endt drittjobb, bokstavelig talt, fortsatte turen. Like ved enden av tjernet hørter jeg "klangen" og visste at Epo var på sporet av noe, mest sannsynlig en tiur som løp på marken. Jeg gikk forsiktig fremover og tror du ikke at jeg støkket tiuren bak et tre like foran meg. Jeg ventet på Epo som kom som en annen harehund på sporet. Det ble svært bratt og steinete så jeg klarte ikke å følge tett på, så jeg var ikke der da den kastet seg ut fra toppen av skrenten dessverre - nytt "blikk" fra Epo før han la ut i nøtt søk. Jeg satte meg ned og tok kaffi mens jeg ventet på han skulle komme inn. Vi tok en god pause.
Vi fortsatte innover myren og så ble Epo borte for meg, jeg lyttet og ventet en stund da han ofte presser fuglene inn mot der han vet jeg kommer. Ganske riktig, han hadde ringet og nå kunne jeg høre ham i skogkanten på den andre siden av en liten myr. Jeg stod helt stille i skjul av trærne og fulgte spent med. Etter kort tid kunne jeg skimte at han kom ut fra skogen og trakk ut mot myren, like mot meg, før han går inn i synsstand - ikke kunne jeg se noe. Jeg går forsiktig ut på myren og runder inn mot ham så jeg kommer opp på et lite stykke på siden av ham. Han reiser to tiurer og jeg får prima skuddsjans på den ene som går rett i bakken. Denne gangen behøver ikke Epo apportere. Det er bare helt utrolig gøy å jakte for den karen, han er så utrolig forstandig
På ettermiddagen tok jeg en tur med Kluivert mens Marit plukket bær ved bilen. I dag var han helt vill og støkket fugler og rampet etter som bare det, ikke vet jeg om han visste at dette var siste dagen og at han vil gjøre det meste ut av det for sin egen del.....
Årets jakt i Sverige er over og vi er kjempefornøyde med både hundenes prestasjoner og fangsten.
Nå setter vi kursen mot Narvik og Rallarutstillingen som varer over to dager. Det er Tetrix som skal i ilden og Marit er bra spent på hvordan det skal gå. Hun møter igjen Bjørg Enano Storli som har Kennel Enano i Bodø, hun møtte vi i Mosjøen og hun skal stille tispen Arja. Vi gleder oss til å treffe henne igjen, hun er virkelig en flott og grei dame. Vi hadde ikke bestilt hytte fra fredag til lørdag, men Bjørg inviterte oss til å bo hos henne. Hun endte opp på sofaen mens vi fem andre inntok soverommet, virkelig flott gjort, tusen hjertelig takk Bjørg. 🙂
|
|
 |
|
|
|